SMS - oppgaven min

”Ha sagt ja t et forsøk, men vesst itj at de klart å få d t så fort. Salget må foregå i foajeen i så fall. Tillaging på skolekjøkkenet.”

Dette er en praktisk og informativ melding. Den er skrevet som et forklarende svar på en annen tekstmelding. Meldingen er lang, og kunne like gjerne vært sendt som en e-post.

Meldingen er spesiell, fordi det i den første halvdelen brukes trønderdialekt (vesst itj) som identitetsmarkør. Den siste halvdelen er skrevet på bokmål. Dialektbruken viser nærhet mellom avsender og mottager, men også verdibevissthet (æ e trønder æ). Hvorfor avsenderen brått skifter til bokmål er noe en bare kan undre seg over. Jeg velger å ikke vektlegge det her.

Avsenderen økonomiserer både med ord og stavelser, for å få teksten innefor de 160 tegnene en melding kan inneholde. Meldingen blir likevel ikke forringet innholdsmessig.
I den første setningen er to subjekt utelatt. I tillegg er det forkortelser av ord (d, t). I den siste setningen er det utelatt to verb (må, skje). Lite er overflødig i denne meldingen. Det avsenderen eventuelt kunne ha utelatt, var ordene i så fall. Tegnsettingen i meldingen er korrekt.

Jeg mener at meldingen viser at avsenderen er en godt voksen person. På tross av vekslingen mellom dialekt og bokmål, mener jeg den også viser at avsenderen er et språklig bevisst menneske (ortografi, tegnsetting).

(Avsenderen er en kvinne på ca. 50 år som opprinnelig kommer fra Lundamo.)

Min oppgave om nettsted

Jeg har jobbet med en enkel analyse av nettstedet nysgjerrigper.no
På nettstedet sier en at ”For mer enn ti år siden bestemte Norges forskningsråd seg for å lage et Nysgjerrigper-tiltak i barneskolen for å vise barn og unge at det er gøy å forske. Nysgjerrigper vil at du skal ta vare på din nysgjerrighet, forskertrang og fantasi.” Noe av mitt fokus var derfor rettet mot hvorvidt dette nettstedet hadde design og funksjoner som hadde appell hos målgruppa, slik at nettstedet tjente sin funksjon.

Nettstedet har valgt en gjennomgående design på de ulike sidene. Bakgrunnen på sidene er hvit, mens menylinjene har sterke farger, ofte er neonfarger benyttet. Det er relativt mange pekere både på høyre og venstre sider. Disse pekerne er godt lesbare. De ulike sidene er multimodale; de inneholder illustrerende tegninger og fotografier, av og til også filmsnutter eller spill.
Det er innledning til flere artikler fra åpningssida på nettstedet. Disse er nok ment som ”apetittvekkere”, og målet er at barna skal klikke seg derfra og til nye sider, hvor de får mer informasjon om de temaene nysgjerrigper.no har valgt å fokusere på. Jeg stiller meg imidlertid tvilende til om dette skjer i så stor grad som Forskningsrådet ønsker. Jeg tror mange kresne barn og unge vil synes at designen på sidene er kjedelig, og flertallet vil neppe gå videre på sidene. De som eventuelt gjør det, vil trolig være de som allerede har en viss interesse for forskning.
En annen innsigelse jeg har mot åpningssiden er mengden av tekst. En skal være en god leser for å finne fram til artikler eller aktiviteter av interesse. Teksttunge sider og kjedelig design utelukker derfor trolig potensielle forskerspirer.

Har det ikke travelt, jo...

Da jeg var på NTNU i oktober, trodde jeg at jeg ville få det kjempetravelt framover. Jeg så for meg lesing av faglitteratur, oppgaveskriving og tett kontakt med medstudenter og veiledere. Men hva skjer? Jeg har fortsatt like god/like dårlig tid som jeg hadde før jeg meldte meg på emnet "Digitale tekster i norskfaget".

Jeg sjekker it's learning for å se om det er noen bevegelse - men nei.... Slik er det på bloggene også: Null aktivitet. For å sitere min yngste: "Hva skjer'a?" Er vi ikke studenter likevel? Kommer trykket senere kanskje?

Mens jeg venter, har jeg i alle fall lest kapitlet om hypertekst i tekst.no - også har jeg satt alle forelesingspapirene mine pent inn i NTNU-permen. I tillegg har jeg gått lange turer når været tillot det. Høsten i Surnadal er fin, men som regel bare for en dag om gangen.

Mange tusen takk!

Nå har jeg nettopp sendt melding til alle kursdeltagerne via it's learning om at jeg ikke får lagt inn bilde i margen i bloggen min. Når jeg går inn i bloggen, så ser jeg at jeg har fått en kommentar med hjelp fra Rut. Og vips!!! Der er bildet på plass. Hurra! Jeg er i stand til å bli barnslig stolt over å få til slike (enkle) ting som dette. I dag blir en bedre dag :-)

Hjelp!

Hjelp, jeg har "teflonhjerne"! Er det noen av dere som husker hvordan vi legger inn/laster opp et bilde som sideelement i bloggen vår? Hørte noe om at det måtte lastes opp på nett, men.... (Kanskje sov jeg litt i den økta også)

Input og output - et hjertesukk

Jeg sitter her med et hode stappfullt av ny og spennende kunnskap etter 3 dager på NTNU. Samtidig grubler jeg på hvordan (og når!) jeg skal ta i bruk noe av dette i forhold til mine elever. Akkurat nå virker koblingen mellom SMS og lyrikk veldig spennende, siden nettopp lyrikk er det temaet jeg jobber med sammen med mine elever nå. I tillegg jobbet vi i perioden før med språk og det å kunne uttrykke seg godt i skriftlige tekster. Men jeg ser noen utfordringer: Det tekniske er en. Jeg har en tendens til både å få ti tommeltotter og bli ganske rød og svett når jeg både skal håndtere teknologi og 30 elever på en gang. Den andre utfordringen er den at jeg foreløpig er alene om denne kunnskapen på min skole, eller i alle fall på niende trinn. Skal jeg da jobbe solo med dette og de andre med noe annet, eller hva? Jeg kan ikke se for meg at noen i norskseksjonen vil avsette tid nå for å sette fokus på dette. Alle har det så travelt med sitt, virker det som. Ingen ser ut til å ville ta det "merarbeidet" det er å lære noe nytt og undervise i nye emner. Hm...

Jippi!

Jippi, jeg fikk det til! Eller er det kanskje ikke så mye å juble over det at en har klart å opprette en blogg for første gang? Jeg er ikke så blasert; jeg er glad hver gang jeg har klart å lære meg noe nytt (og spennende). Nå må jeg vel bare øve og øve, slik at jeg kan lære elevene mine dette.