Jeg har jobbet med en enkel analyse av nettstedet nysgjerrigper.no
På nettstedet sier en at ”For mer enn ti år siden bestemte Norges forskningsråd seg for å lage et Nysgjerrigper-tiltak i barneskolen for å vise barn og unge at det er gøy å forske. Nysgjerrigper vil at du skal ta vare på din nysgjerrighet, forskertrang og fantasi.” Noe av mitt fokus var derfor rettet mot hvorvidt dette nettstedet hadde design og funksjoner som hadde appell hos målgruppa, slik at nettstedet tjente sin funksjon.
Nettstedet har valgt en gjennomgående design på de ulike sidene. Bakgrunnen på sidene er hvit, mens menylinjene har sterke farger, ofte er neonfarger benyttet. Det er relativt mange pekere både på høyre og venstre sider. Disse pekerne er godt lesbare. De ulike sidene er multimodale; de inneholder illustrerende tegninger og fotografier, av og til også filmsnutter eller spill.
Det er innledning til flere artikler fra åpningssida på nettstedet. Disse er nok ment som ”apetittvekkere”, og målet er at barna skal klikke seg derfra og til nye sider, hvor de får mer informasjon om de temaene nysgjerrigper.no har valgt å fokusere på. Jeg stiller meg imidlertid tvilende til om dette skjer i så stor grad som Forskningsrådet ønsker. Jeg tror mange kresne barn og unge vil synes at designen på sidene er kjedelig, og flertallet vil neppe gå videre på sidene. De som eventuelt gjør det, vil trolig være de som allerede har en viss interesse for forskning.
En annen innsigelse jeg har mot åpningssiden er mengden av tekst. En skal være en god leser for å finne fram til artikler eller aktiviteter av interesse. Teksttunge sider og kjedelig design utelukker derfor trolig potensielle forskerspirer.
På nettstedet sier en at ”For mer enn ti år siden bestemte Norges forskningsråd seg for å lage et Nysgjerrigper-tiltak i barneskolen for å vise barn og unge at det er gøy å forske. Nysgjerrigper vil at du skal ta vare på din nysgjerrighet, forskertrang og fantasi.” Noe av mitt fokus var derfor rettet mot hvorvidt dette nettstedet hadde design og funksjoner som hadde appell hos målgruppa, slik at nettstedet tjente sin funksjon.
Nettstedet har valgt en gjennomgående design på de ulike sidene. Bakgrunnen på sidene er hvit, mens menylinjene har sterke farger, ofte er neonfarger benyttet. Det er relativt mange pekere både på høyre og venstre sider. Disse pekerne er godt lesbare. De ulike sidene er multimodale; de inneholder illustrerende tegninger og fotografier, av og til også filmsnutter eller spill.
Det er innledning til flere artikler fra åpningssida på nettstedet. Disse er nok ment som ”apetittvekkere”, og målet er at barna skal klikke seg derfra og til nye sider, hvor de får mer informasjon om de temaene nysgjerrigper.no har valgt å fokusere på. Jeg stiller meg imidlertid tvilende til om dette skjer i så stor grad som Forskningsrådet ønsker. Jeg tror mange kresne barn og unge vil synes at designen på sidene er kjedelig, og flertallet vil neppe gå videre på sidene. De som eventuelt gjør det, vil trolig være de som allerede har en viss interesse for forskning.
En annen innsigelse jeg har mot åpningssiden er mengden av tekst. En skal være en god leser for å finne fram til artikler eller aktiviteter av interesse. Teksttunge sider og kjedelig design utelukker derfor trolig potensielle forskerspirer.
