Hypertekstfortelling

Her er hypertekstfortellinga vår. Denne fortellinga laget jeg sammen med Mona og Sølvi på den andre samlinga på NTNU.

På ski i Surnadal

Mine bloggkommentarer

Før jul kommenterte jeg bloggene til Mona og Rut.

Min presentasjon

Her er presentasjonen min. Den er fortsatt under bearbeidelse.

Redigering av bilde

Dette bildet fant jeg på Flickr. Jeg søkte på "being afraid". Jeg har bare komprimert det, fordi jeg syntes bildet i utgangspunktet var så bra.

- Hva er hun redd for? tenkte jeg. - Hører hun noe bak seg, eller ser hun noe foran seg? (I tillegg ligner hun vel litt på meg - slik jeg ser ut nå ved tanke på oppgaveskriving og eksamen....)

Bildet i e-portefolio

SMS - oppgaven min

”Ha sagt ja t et forsøk, men vesst itj at de klart å få d t så fort. Salget må foregå i foajeen i så fall. Tillaging på skolekjøkkenet.”

Dette er en praktisk og informativ melding. Den er skrevet som et forklarende svar på en annen tekstmelding. Meldingen er lang, og kunne like gjerne vært sendt som en e-post.

Meldingen er spesiell, fordi det i den første halvdelen brukes trønderdialekt (vesst itj) som identitetsmarkør. Den siste halvdelen er skrevet på bokmål. Dialektbruken viser nærhet mellom avsender og mottager, men også verdibevissthet (æ e trønder æ). Hvorfor avsenderen brått skifter til bokmål er noe en bare kan undre seg over. Jeg velger å ikke vektlegge det her.

Avsenderen økonomiserer både med ord og stavelser, for å få teksten innefor de 160 tegnene en melding kan inneholde. Meldingen blir likevel ikke forringet innholdsmessig.
I den første setningen er to subjekt utelatt. I tillegg er det forkortelser av ord (d, t). I den siste setningen er det utelatt to verb (må, skje). Lite er overflødig i denne meldingen. Det avsenderen eventuelt kunne ha utelatt, var ordene i så fall. Tegnsettingen i meldingen er korrekt.

Jeg mener at meldingen viser at avsenderen er en godt voksen person. På tross av vekslingen mellom dialekt og bokmål, mener jeg den også viser at avsenderen er et språklig bevisst menneske (ortografi, tegnsetting).

(Avsenderen er en kvinne på ca. 50 år som opprinnelig kommer fra Lundamo.)

Min oppgave om nettsted

Jeg har jobbet med en enkel analyse av nettstedet nysgjerrigper.no
På nettstedet sier en at ”For mer enn ti år siden bestemte Norges forskningsråd seg for å lage et Nysgjerrigper-tiltak i barneskolen for å vise barn og unge at det er gøy å forske. Nysgjerrigper vil at du skal ta vare på din nysgjerrighet, forskertrang og fantasi.” Noe av mitt fokus var derfor rettet mot hvorvidt dette nettstedet hadde design og funksjoner som hadde appell hos målgruppa, slik at nettstedet tjente sin funksjon.

Nettstedet har valgt en gjennomgående design på de ulike sidene. Bakgrunnen på sidene er hvit, mens menylinjene har sterke farger, ofte er neonfarger benyttet. Det er relativt mange pekere både på høyre og venstre sider. Disse pekerne er godt lesbare. De ulike sidene er multimodale; de inneholder illustrerende tegninger og fotografier, av og til også filmsnutter eller spill.
Det er innledning til flere artikler fra åpningssida på nettstedet. Disse er nok ment som ”apetittvekkere”, og målet er at barna skal klikke seg derfra og til nye sider, hvor de får mer informasjon om de temaene nysgjerrigper.no har valgt å fokusere på. Jeg stiller meg imidlertid tvilende til om dette skjer i så stor grad som Forskningsrådet ønsker. Jeg tror mange kresne barn og unge vil synes at designen på sidene er kjedelig, og flertallet vil neppe gå videre på sidene. De som eventuelt gjør det, vil trolig være de som allerede har en viss interesse for forskning.
En annen innsigelse jeg har mot åpningssiden er mengden av tekst. En skal være en god leser for å finne fram til artikler eller aktiviteter av interesse. Teksttunge sider og kjedelig design utelukker derfor trolig potensielle forskerspirer.