”Ha sagt ja t et forsøk, men vesst itj at de klart å få d t så fort. Salget må foregå i foajeen i så fall. Tillaging på skolekjøkkenet.”
Dette er en praktisk og informativ melding. Den er skrevet som et forklarende svar på en annen tekstmelding. Meldingen er lang, og kunne like gjerne vært sendt som en e-post.
Meldingen er spesiell, fordi det i den første halvdelen brukes trønderdialekt (vesst itj) som identitetsmarkør. Den siste halvdelen er skrevet på bokmål. Dialektbruken viser nærhet mellom avsender og mottager, men også verdibevissthet (æ e trønder æ). Hvorfor avsenderen brått skifter til bokmål er noe en bare kan undre seg over. Jeg velger å ikke vektlegge det her.
Avsenderen økonomiserer både med ord og stavelser, for å få teksten innefor de 160 tegnene en melding kan inneholde. Meldingen blir likevel ikke forringet innholdsmessig.
I den første setningen er to subjekt utelatt. I tillegg er det forkortelser av ord (d, t). I den siste setningen er det utelatt to verb (må, skje). Lite er overflødig i denne meldingen. Det avsenderen eventuelt kunne ha utelatt, var ordene i så fall. Tegnsettingen i meldingen er korrekt.
Jeg mener at meldingen viser at avsenderen er en godt voksen person. På tross av vekslingen mellom dialekt og bokmål, mener jeg den også viser at avsenderen er et språklig bevisst menneske (ortografi, tegnsetting).
(Avsenderen er en kvinne på ca. 50 år som opprinnelig kommer fra Lundamo.)
Dette er en praktisk og informativ melding. Den er skrevet som et forklarende svar på en annen tekstmelding. Meldingen er lang, og kunne like gjerne vært sendt som en e-post.
Meldingen er spesiell, fordi det i den første halvdelen brukes trønderdialekt (vesst itj) som identitetsmarkør. Den siste halvdelen er skrevet på bokmål. Dialektbruken viser nærhet mellom avsender og mottager, men også verdibevissthet (æ e trønder æ). Hvorfor avsenderen brått skifter til bokmål er noe en bare kan undre seg over. Jeg velger å ikke vektlegge det her.
Avsenderen økonomiserer både med ord og stavelser, for å få teksten innefor de 160 tegnene en melding kan inneholde. Meldingen blir likevel ikke forringet innholdsmessig.
I den første setningen er to subjekt utelatt. I tillegg er det forkortelser av ord (d, t). I den siste setningen er det utelatt to verb (må, skje). Lite er overflødig i denne meldingen. Det avsenderen eventuelt kunne ha utelatt, var ordene i så fall. Tegnsettingen i meldingen er korrekt.
Jeg mener at meldingen viser at avsenderen er en godt voksen person. På tross av vekslingen mellom dialekt og bokmål, mener jeg den også viser at avsenderen er et språklig bevisst menneske (ortografi, tegnsetting).
(Avsenderen er en kvinne på ca. 50 år som opprinnelig kommer fra Lundamo.)
2 kommentarer:
Godt eksempel. Du ser de vesentligste momentene og viser at det går an å behandle og analysere SMS som TEKST. Tror du dette er realiserbart i klasserommet? Vurder om du skal prøve det....
Harald Morten
Eg trur overgangen til bokmål kjem fordi det er få ord som har spesiell dialektuttale i dei to siste setningane. Ho kunne ha skrive "salge" i staden for "salget", men det var ikkje så mykje tid å spare på det
Legg inn en kommentar